søndag 14. mars 2010

Broket forsamling i drivhuset

I løpet av helga har jeg fått samlet hele "familien" i drivhuset. Alle plantene har nå flyttet dit fra kjellerstue, planterom, potetkjeller og diverse kriker og kroker. Puh! Det var deilig både for meg og for plantene. De fleste knollene er pottet opp, bortsett fra Dahlia, som jeg gjerne vil plante rett ut i bedene i mai . Pellisene har fått ny jord og litt frisering.
Det ser ut til at det har gått relativt greit med overvintringen. Ipomoea batatas-knollene hadde råtnet, men heldigvis har jeg noen stiklinger som jeg faktisk har klart å overvintre på planterommet. Spinnmidden var faretruende nær å ta knekken på dem, men det ser nå ut som det skal gå bra. Hurra! Brugmansiaene så ganske tørre ut i toppen, men forhåpentligvis er det liv i dem litt lengre nede på stammen.

Såmessig ligger jeg laaangt bak skjema, men det er faktisk bevisst. Jeg har nemlig (også i år) en visjon om å så maks 100 sorter. Og i år er jeg meget streng med meg selv. Foreløpig er det bare blitt sådd ca 60 sorter , men jeg har likevel en viss mistanke om at visjonen min skjærer seg i år også.... Priklesyndromet er omtrent like velutviklet som vanlig, jeg har f.eks priklet 80 blodbeger. Himmel, er det mulig?
(Ikke hørt om Priklesyndromet? Symptomene viser seg som en uttalt fobi mot å kaste småplanter ved prikling)

Ellers har jeg et lite forsøk gående i drivhuset, som jeg lover å formidle utfallet av i mai. Jeg har nemlig målt strømforbruket i drivhuset i 2 år på rad, da det var isolert med bobleplast. I år har jeg ikke isolert det, for jeg synes det var interessant å se hvor mye isoleringen utgjør på strømforbruket. Ikke fordi det er så viktig for meg hvor mye strøm det går, men fordi jeg er umåtelig nysgjerrig....

Ute ligger snøen tykt, ca 60 cm. Jeg er drittlei denne iskalde, snøfulle vinteren, men humøret har blitt betraktelig bedre etter at jeg fyrte opp drivhuset :-) Men jeg vil ha VÅR!
Forresten kikket jeg i de 20 cm2 (!) med bed som har dukket frem fra snøen. Der sto det 2 snøklokkeknopper! DET var et deilig syn det!

Ønsker alle en fin arbeidsuke! :-)

6 kommentarer:

Blomsterguri sa...

:-) Kjenner godt til priklesyndomet!!! Har det jeg også. 100 sorter er vel det jeg klarer også - mye som gror og vokser i drivhuset nå. Ha en god uke!

Linecas have sa...

Priklesyndromet??? Hæææ.I know nothing. LOL!
Kan heller ikke det der.
100 er ikke så mye nei. Men jeg har faktisk klart å senke antallet betraktelig, men det er nok kun fordi jeg har ikke sådd så mange staude de siste tre årene. Det blir dog andre boller når jeg kommer hjem igjen fra Bergen.hehehe.
Så på forrige innlegget ditt også. Den der Allium pskemense var uberlekker. Har du forsøkt å lokalisere frø/ planter av den? Står navnet mitt på den. Skikkelig herlig grafisk plante. Enda en man ikke kan leve uten hihihi.=D

Trine sa...

Priklesyndromet er en godt kjent plage her også. Så langt har jeg priklet nesten 50 potter med blodbeger (3-4 planter i hver potte) og ennå har jeg to potter med frøplanter igjen, som jeg ikke har gjort noe med :-O Allium pskemense ja, den hadde jeg nesten glemt bort igjen. Mener jeg så frø ett eller annet sted i fjor, men hvor i all verden.......

Elsa sa...

Priklesyndromet lyder kjent det ja:))
Og når en ikke har lært at det går an å dele en frøpakke når en skal så da kan det bli nokså påtrengende hvis det blir god spiring på frøa.
Jeg hadde som mål å stoppe på ca 50 sorter dette året, det nærmer seg hundre før jeg får sådd alt.
Jeg merket også at humøret steg mange hakk da jeg fikk fyrt opp drivhuset:)

Marit sa...

Priklesyndromet lyder kjent her også. 80 blodbeger hørtes mye ut, men det blir sikkert flott hos deg til sommeren!
Jeg venter til slutten av mars med å fyre opp drivhuset, for nettene er enda så kalde her. Men det er jo ikke mer enn 14 dager til... ;)
Ha en fin uke!

Ellen Walnum sa...

Jo takk, alle hagegale synes vel dette lyder kjent:) Jeg har forresten blitt mye flinkere etterhvert, men blodbegerne klarte ikke jeg heller å kaste noen av. "Heldigvis" tok noen av dem kvelden, og heldigvis kjenner jeg mange som blir umåtelig glad for å få blodbeger etterhvert:)