Stemningsrapport fra sentrifugen

Nå har jeg jammen hatt en laaaang bloggtørke. Jeg har vært opptatt i hagen, og ikke hatt tid til å skrive om det. Det har vært en elendig sommer værmessig. I kveld er det stiv kuling etter en hel dag med regn, føles som å være i en sentrifuge her. Pottene ligger strødd og hagen er paddeflat. Noe har fått plass i drivhuset, men der er det nå proppfullt, så resten får det gå som det går med. Den største Brugmansiaen, som står med 10 utsprugne blomster og en hel hærskare med knopper, har jeg faktisk  bundet fast til veggen med tau. Den skal IKKE få bli vindens offer i kveld. Det er ufattelig fascinerende at den bare var en 10 cm høy stiling da jeg fikk den av Trine i april. Nå er den 2 meter og blomster som besatt.

Faktisk har jeg hatt mitt første offisielle hagebesøk i dag. De fant virkelig den rette dagen. 40 rogalendinger fra Finnøy hagelag kom på besøk i buss. Det var riktig så hyggelig, men været var som sagt ikke med oss. Heldigvis fikk jeg avsetning på mye småplanter. Jeg kan jo ikke fatte og begripe hvorfor de absolutt skulle besøke MEG, når det finnes så mange flotte hager i Vestfold, men koselig var det jo uansett.

Sommeren har vært brukt til å sette opp tak over terrassen. Skjønt, det har vært mest husbonden som har snekret. Men det er jo greit, da har jeg ihvertfall en fornøyd husbond.  Hvis jeg får fingeren ut skal jeg lage en før-og-etter-post her. En gang.....

Et nytt bed har jeg også fått laget, og grønnsakshagen er utvidet en del. Fremdeles er det masse å gjøre før jeg føler at infrastrukturen i hagen er bra, men det kommer seg stadig. Koser meg gjør jeg uansett.

Så nå sitter jeg her på terassen da. Det blåser kringler av ørene mine, men rødvinen er god og det dufter så herlig av Nicotianaene og Brugmansiaen.

God lørdagskveld!